Tropiske frukter, en humlekongle og New Zealands flagg som illustrerer smakene og opprinnelsen til Nectaron-humlen.

Noe av det som gjør øl så spennende er at det stadig forskes på og utvikles nye humlevarianter. Hva betyr egentlig det? Jo, akkurat som en vindrue gir en vin sin unike smak og aroma, vil en humlesort sette sitt særegne preg på ølet. Klima spiller også en viktig rolle for hvordan smaken utvikler seg.

De siste årene har vi sett et hav av nye humlesorter komme på markedet, men én variant skiller seg ut som en av de virkelig store vinnerne: Nectaron. La oss se nærmere på hva som gjør denne humlen så spesiell.

Humle fra New Zealand

Ifølge humleguru Stan Hieronymus er Nelson Sauvin den klart mest dyrkede humlesorten på New Zealand – hele 40 % av produksjonen, tilsvarende omtrent 570 tonn. Nectaron står for rundt 15 % av produksjonen, altså omkring 210 tonn.

Opphavet til Nectaron

Navnet Nectaron er en kombinasjon av uttrykket «Nectar of the Gods» (gudenes nektar) og navnet på humleforskeren Ron Beatson, som nå er pensjonert.

Blant Nectarons genetiske forfedre finner vi velkjente sorter som Fuggle fra England, Saaz fra Sentral-Europa og Cluster fra USA. Disse deler den også med Waimea, som er dens søsterhumle. Planten er en triploid, noe som betyr at den har tre sett kromosomer i stedet for to. Dette gir større vekstkraft og robuste egenskaper.

Aroma- og smaksprofil

Nectaron byr på en intens kombinasjon av sitrus og steinfrukt, med tydelige toner av fersken, pasjonsfrukt, grapefrukt og ananas. Den passer perfekt i alle humledrevne ølstiler som IPA (spesielt NEIPA) og Pale Ale, men også i mer humlede lagerøl.

For best mulig aroma bør Nectaron tilsettes sent i kokeprosessen eller brukes under tørrhumling.