En rask innføring i ølstiler

Noe av det mest avskrekkende med øl for tiden er alle begrepene og stilene som har dukket opp. Men det trenger ikke å være så vanskelig å lære seg mer om øl.

Skal du bli internasjonal øldommer eller ta den internasjonale ølutdannelsen Certified Cicerone® som jeg har, må du lære hele 79 ulike ølstiler. Stilene er definert av Beer Judge Certification Program (BJCP) og Brewers Association.

Vinmonopolets oppdeling av ølstiler

Heldigvis er det ikke noe problem å komme ekstremt langt i å forstå øl uten å pugge alle disse. Vinmonopolet definerer øl i 15 ulike kategorier, og jeg synes disse er svært treffende og passende:

Barley wineLys aleRed/Amber
Brown aleLys lagerSaison farmhouse ale
HveteølMørk lagerScotch ale
India pale alePale aleSpesial
KlosterstilPorter & stoutSurøl
Vinmonopolets kategorisering av øl.

Jeg bruker ofte disse kategoriene selv, når jeg setter opp produktsider på nett eller lager ølmenyer i ølappen Untappd. Disse gir en fin oversikt over hva slags øl man får, og kan på mange måter ses på som hovedkategorier for ølstiler.

Bilde av fire glass med fire ulike øl. Ølene har ulik farge, og går fra mørk brun til gyllen.
En «flight» med fire ulike øl kjøpt på en bryggeripub.

Oversikt over kategoriene

Her kommer en rask oversikt over hva de står for:

Barley Wine

Direkte oversatt til «byggvin». Dette er en egen ølstil. Barley Wine har ofte alkoholstyrke som en vin, men er laget av bygg og ikke druer. Kategorien tar for seg mørke øl med høy alkohol. Passer ofte best til desserter og oster.

Brown Ale

Ikke så sterk som en Barley Wine, og ofte rundere og ikke så brent i smaken som en Porter eller Stout kan være. Et brunt øl som passer fint til mat (spesielt kjøtt) og ølet har middels høy alkohol.

Hveteøl

Stort sett tyske Weissbier, men også belgiske og amerikanske hveteøl kan gå under denne kategorien. Hvete gir en mildere maltsmak (tenk boller i forhold til grovt brød). Her får man ofte et lyst øl som passer til lett mat med middels høy alkohol.

India Pale Ale

India Pale Ale, ofte forkortet IPA, er definitivt den mest populære kategorien innenfor håndverksøl for tiden. Forvent et godt humlet øl med masse smak av tropiske frukter og sitrus. Tradisjonelt var ølet også bittert, men dette er ikke lenger en selvfølge. Fellesnevner er at de er humledominerte.

Klosterstil

Belgiske munker lager fantastiske øl, og de havner i denne kategorien. Det kan være Trappist eller Abbey-øl. Trappistøl er svært interessant, les mer ved å følge denne lenken. Kort fortalt: øl brygget i klostere av munker. Ølstilene her er oftest i stilene Blonde, Dubbel, Tripel og Quadrupel. Blonde har lavest alkohol og Quadrupel høyest. Ølene kjennetegnes med en distinkt gjærprofil og kompleks smak.

Lys Ale

Lys Ale kan være så mangt. Det vil ikke være en feil å plassere verken IPA eller en Trappist Tripel som Lys Ale, men denne kategorien skal fange opp de lyse ølene som faller utenom de spesifikke kategoriene. Det er en åpen kategori og kan være alt fra en tysk Kölsch til en Belgian Strong Ale. Det betyr at vi ikke kan fastslå noen alkoholprosent, eller ingrediensdominans, men ølet må være lyst.

Lys Lager

Lys Ale er vanskelig, men Lys Lager er i hvert fall en tydelig kategori. Dette er rett og slett undergjærede øl med en lys farge. Mange internasjonale Lager-brands faller under denne kategorien, og naturligvis vår kjære Pils, som er den mest vanlige Lager-ølen her i landet. Tenk lyse og lette øl, middels høy alkohol. De passer som tørsteslukker eller til lett mat.

Mørk Lager

Mørk Lager er igjen undergjærede øl, og åpenbart med en mørkere farge enn kategorien over. Her inngår gjerne stiler som Schwarzbier og Bockøl. En god dose av våre tradisjonelle juleøl havner i denne kategorien, med middels høy alkohol og fin maltsødme som gjør de svært matvennlige.

Pale Ale

Pale Ale er lillebroen til India Pale Ale. De er ofte mindre bitre og gjerne med litt lavere alkohol enn IPAen, men fremdeles lyse i fargen. En kategori jeg synes er litt undervurdert. Polet har svære skilt for å skille de ulike kategoriene, og vi ser at de aller fleste går direkte til IPA-hyllen.

Porter & Stout

Her samles de mørke ølene, men det er gjerne eneste fellesnevner. Alt fra English Porter med middels alkoholstyrke til sterke American Imperial Stout havner her. Pluss alle de nye moderne og søtere Pastry Stoutene. Generelt kan man si at disse ølene egner seg best til desserter eller oster, enn til forrett eller hovedretten.

Brownie på et fat og Stout i et ølglass på bordet.
Stout er et mørkt øl som passer godt til desserter og kaker.

Red/Amber

Denne kategorien er ganske åpen. Maltdominert øl, men humle kan også være svært tydelig. Kommer de fra mikrobryggerier eller Amerika, så er det nærliggende å forvente mer bitterhet og mer humle.

Saison Farmhouse Ale

Her har vi de klassiske belgiske gårdsølene Saison, men også gårdsøl fra andre land. Tenk lyse øl og tradisjonsrike øl, gjerne med krydret smak som kommer fra gjær.

Scotch Ale

Scotch Ale er en klassisk skotsk ølstil med middels alkohol, lite humlepreg og hovedsakelig styrt av maltpreget. Sterkere Scotch Ale går under navnet Wee Heavy. Matvennlige øl, siden de ikke er for bitre.

Spesial

Her kommer spesialøl som faller utenom alle kategorier. Jeg har generelt brukt denne kategorien veldig lite, men et øl som skulle etterligne en Ben & Jerry-is havnet som spesialøl. Øl som skal etterligne drinker, retter, og også mye juleøl ser ut til å havne her.

Surøl

I kategorien surøl finner vi både de klassiske belgiske surølene som er spontangjæret, men også de som er kjelesyrnet (kettle sour), oftest kjent som Berliner Weisse. Surt er naturligvis stikkord her, men etikett og navn vil ofte også røpe frukt og bær som er tilsatt.

Dette var som nevnt bare en kjapp innledning til de ulike ølstilene. Mer spesifikke og detaljerte definisjoner vil jeg komme tilbake til senere.

Ler mer fra Ølbloggen her:

6 Kommentarer on “En rask innføring i ølstiler

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Please reload

Vennligst vent ...