Jeg skrev nylig om opprinnelsen til ølboksene som har fått navnet «Fatøl» som vi finner i butikkene. Det viser seg at disse er en form for Vienna Lager, så jeg tenker at dette et ypperlig tidspunkt å dykke litt dypere ned i denne ølstilen.
Vienna Lager fra Østerrike er ganske nært beslektet med ølstilen Märzen fra Tyskland. «Märzen» betyr «mars» – fordi øl før i tiden ble brygget mellom oktober og mars, når temperaturene var kalde nok at det ikke ble for mange usmaker i ølet.
Ølet brygget helt sist i sesongen: altså i mars, ble brygget litt sterkere for å holde seg bedre gjennom hele sommersesongen. Märzen kan dateres så lang tilbake som til tidlig 1800-tallet, men det er i 1841 den offisielt kom ut i markedet.
Historien
Stilen ble utviklet av Anton Dreher ved bryggeriet Schwechat Brewery nær Wien i 1841 (samme år som Märzen) og ble populær etter rundt 1850-tallet. Anton Dreher var en kompis av Gabriel Sedlmayr som ga ut den første Märzen-ølen. Så det er ingen tilfeldighet at disse to ølstilene kom ut samme året. Like etter, i 1842, kom den første Pilsen ut.
Vienna Lager døde nesten ut, men ble gjenopplivet i Mexico av Østeriske emigranter som Santiago Graf sent på 1800-tallet.
Før Märzen, Vienna Lager og Pilsner ble populære var de fleste øl mørkere fordi malt ble tørket over direkte ild. Dette ga en ujevn farge til malten. I Storbritannia begynte de derimot med tørking av malt på indirekte varmluft tidlig på 1800-tallet. Både Dreher og Sedlmayr ble interesserte i denne teknikken og dro til Storbritannia i 1833 for å forstå den bedre. Deretter begynte de å benytte denne teknikken til å brygge sine Lagerøl, og dette ga opprinnelsen til Märzen og Vienna Lager.
Hva kjennetegner Vienna Lager?
En Vienna Lager er i hovedsak brygget med malttypen Vienna malt. Vienna malt er litt lysere enn Munich malt, noe som er årsaken til at ølet er litt lysere enn tyske Märzen og Munich Dunkels. Fargen er derfor i sjiktet lys rav til rav.
En Vienna Lager har ingen, eller veldig lite, aroma og smak av humle. Det er bare så vidt nok bitterhet til å balansere sødmen i malten. Humletypene som benyttes er ofte Saaz eller Styrian-humletyper. Smaksprofilen er maltdominert: brød, kjeks og toast. Typiske Maillard-smaker.
Alkoholen er midt på treet og ligger mellom 4.7% til 5.5%. Medium munnfølelse. Ølet er veldig tørt, i motsetningen til Märzen som er litt søtere.
Finn ølet
Noen kommersielle eksempler på stilen:
Vinmonopolet lanserte også to Vienna Lager i januar i år. Disse er ikke kjente kommersielle eksempler, men er fortsatt dekkende for hvordan stilen skal se ut og også grunnen til at Vinmonopolet valgte å lansere nettopp disse når de var ute etter Vienna Lager:
Grieskirckner Wiener Lager
This Is How To Keep It Classic
Kjapt oppsummert:
| Statistikk | Fra | Til |
| IBU (bitterhet) | 18 | 30 |
| SRM (farge) | 9 | 15 |
| ABV (alkoholstyrke) | 4.7% | 5.5% |
Husk å følge Ølbloggen på Facebook. Alle nye poster blir umiddelbart postet der, så slipper du å gå glipp av noe.
