Hver måned lanseres det nye øl på Vinmonopolet og antallet har så og si eksplodert de siste årene. Bare nå i juli ble det lansert hele 380 øl. Vi ser også at det er humledominerte øl som India Pale Ale (IPA) og Pale Ale det går mest i. Faktisk er det hittil i år blitt lansert hele 875 ulike IPA og 64 Pale Ale. Totalen er altså på vanvittige 939 øl av disse to ølstilene! Det aller meste som lanseres er de humleintense New England IPA.
Dette er en ølstil som først ble introdusert av bryggeriet The Alchemist fra Vermont i USA, med deres Heady Topper i 2003. Men det er nok først rundt de siste fem årene at ølstilen har tatt av her hjemme. Ølstilen karakteriseres av intens humlearoma og -smak, lav bitterhet og med uklar, lys farge. Det er humle som spiller hovedrollen og vi får ikke nok av denne herlige planten.
Men jeg må da spørre, er virkelig denne invasjonen av IPA på det norske markedet bærekraftig? Jeg baserer mine konkrete data nå utelukkende av salg på Vinmonopolet, siden dette er tilgjengelig og informativt. Det skal også nevnes at en rekke IPA og Pale Ale blir solgt både på utesteder, i dagligvarebutikker og i spesialølbutikker som Gulating. Så mitt tall på totalt antall IPA og Pale Ale på 939 forskjellige varianter viser ikke hele bildet engang. Tallet er garantert over 1.000 ulike varianter.
Riktignok selges majoriteten av antallet IPA-varianter i Norge enten på Vinmonopolet eller på utesteder, siden alkoholprosenten gjerne er høyere enn det dagligvare tillater.
IPA-salget på Vinmonopolet
Det er i år blitt solgt 1.783.889 liter øl på Vinmonopolet fra januar til og med juni. Av dette er nærmere 32%, eller 564.349 liter IPA og Pale Ale. Altså er nærmere en tredjedel av alt øl solgt på Vinmonopolet IPA eller Pale Ale, så det høres jo vel og bra ut, og at IPA er bærekraftig? Men vent nå litt. Det en ting til. Dette salget av IPA og Pale Ale er fordelt på 1.205 ulike øl!
564.349 liter / 1.205 ulike øl = 468 liter per øl.
Det selges altså under 500 liter av hver eneste variant.
For å drille det enda mer ned: de færreste IPA og Pale Ale har en fast listing på Vinmonopolet, fordi de er små batcher som produseres én gang. Av varer som IKKE ligger i Vinmonopolets basisutvalg (og som derfor ikke er pliktige å finnes i noen butikker) er det solgt 228.389 liter fordelt på 1.168 ulike øl.
228.389 liter / 1.168 ulike øl = 196 liter per øl.
Wow. Under 200 liter per øl. Fordelt på 440 ml per boks, som er vanlig for disse nye IPAene, så snakker vi 445 bokser per variant, noe som er under 20 kasser per type om de rommer 24 bokser per kasse.
Tilbud og etterspørsel
Det vi nå har sett er enkel økonomi og en klassisk tilbud- og etterspørsel-fordeling som er blitt jevnet ut og vel så det. Det har i lang tid vært et skrikende behov for «MER IPA» fra forbrukerne. Etterspørselen er der. Dette har naturligvis ført til økt tilbud av IPAer. I tillegg har tilbudet vært todelt:
- Norske og utenlandske bryggerier nedprioriterer andre ølstiler, siden alt folk nå vil ha er IPA. Hvorfor brygge noe veldig få drikker, når «alle» vil ha IPA?
- Nye tilbydere kommer til, både i form av nye norske bryggerier, men i hovedsak fra norske importører som nå tar inn øl fra nye bryggerier rundt om i verden. De ser det samme som bryggeriene. Hvorfor ta inn ølstiler ingen etterspør, når «alle» ønsker IPA?
Det som nå har skjedd er at dette har pågått i lang tid, og tilbudet av IPA er nå mye høyere enn etterspørselen. Etterspørselen øker riktignok, men klarer ikke å holde seg i nærheten av stabil i forhold til tilbudet som har eksplodert. En naturlig konsekvens er at salget per variant daler, selv om det totale salget av IPA øker.
I økonomiens verden kunne det ført til redusert pris, siden tilbudet er mye høyere enn etterspørselen. Når det kommer til håndverksøl i dette landet er ikke dette helt tilfellet, siden humle er en dyr ingrediens som fører til høye produksjonskostnader, i tillegg til alkoholavgiften vi har. Dette gjør at prisene ofte ikke kan reduseres noe særlig. I hvert fall ikke nok til å gi noe utslag på salget.
Hvor dette skal ende vet ingen, men noen må på sikt tape på dette. Vi kan neppe fortsette å se hundrevis av nye IPA lansert hver eneste måned, uten at salget vil gå ytterligere ned per variant. Og hvor små batcher skal bryggeriene ha? De som tror at det bare er å hente inn eller brygge noe øl i stilene IPA og Pale Ale for å lansere på Vinmonopolet for å bli rik må nok tenke seg om to ganger. Når kan vi fastslå at vi har «nok» IPA?