Er det farlig å drikke utgått øl?

Av /
Mørke glassflasker stablet horisontalt med bunnen ut, i tett formasjon i et lager eller kjeller.

Jeg har fått spørsmål om det er farlig å drikke øl som er utgått på dato og tenkte jeg kunne utdype dette litt. Det er ikke helt straight forward. Det er i utgangspunktet ikke farlig i det hele tatt å drikke øl som er gått på dato, men ølet kan ha endret karakter.

Samtidig er datoen ment som «best før». Altså at bryggeren i stor grad kan garantere at ølet smaker slik det er tiltenkt frem til denne datoen. Når ølet overskrider datoen kan ikke bryggeren lenger garantere at smaken er som den skal.

Sjekkliste for øl som har gått ut på dato

Her følger en kort steg-for-steg-liste med hva du bør gjøre om du er tvil på om ølet kan drikkes. Dette gjelder for så vidt for det meste av mat eller drikkevarer som har «best før»-merking.

Steg 1: se på ølet

Hell innholdet varsomt i et glass og se hvordan det ser ut. Det kan ha samlet seg bunnfall og grums i bunnen av flaska eller boksen. Dette er gjærrester og proteiner som har bundet seg.
Gjærrester og bunnfall kan skape en litt skarp, ekkel smak og bør oftest ikke helles i glasset. Se at fargen ser ok ut, er pilsen brun ville jeg helt den i vasken.

Kvinne iført olajakke holder opp et glass med ravfarget øl og inspiserer det nøye mot lyset, med grønn natur i bakgrunnen.

Steg 2: lukt på ølet

Lukter det rart? Om det lukter våt papp eller portvin er det tegn på at produktet er oksidert. Luft er en fiende for øl og her har luft kommet seg inn i flaska. Det er ikke farlig å drikke et oksidert øl. I noen mørke og sterke øl kan det skape en mer kompleks smak, og da kan det til og med være ønskelig.

Kvinne med olajakke lukker øynene og dufter på et glass med ravfarget øl, omgitt av grønn natur i bakgrunnen.

Steg 3: smak på ølet

Om det ikke ser for rart ut eller lukter helt jævlig, er det bare å smake. Den friske humlesmaken er det første som forsvinner, slik at ølet gjerne smaker mer malt. Det er ikke farlig å drikke verken bunnfall fra gjær eller sedimenter som flyter rundt. Disse små flakene er proteiner fra malt som har bundet seg sammen. Grumset kan også være humlerester om ølet er ufiltrert.

Kvinne med olajakke og lukkede øyne smaker på et glass med ravfarget øl, med grønn natur som bakgrunn.

Farge og alkohol er viktig

Mørke øl med høyere alkohol tåler lagring bedre enn lyse øl med lav alkohol. En grei tommelfingerregel er at mørke øl, sure øl som har vært fatlagret og øl med høy alkohol har lengst holdbarhet og kan lagres.

Generelle «retningslinjer» gjelder for øl som lagres:

Lyse øl med alkohol opp til ca. 7%

Pils kan fint drikkes selv om den er litt over utløpsdato, men den kan ha endret smak. De vil gjerne virke mindre friske og mer maltaktige.

IPA, Pale Ale og andre øl som er mer humledominerte bør aldri lagres fordi de endrer karakter og mister den deilige humlesmaken som bryggerne vil at du skal smake. Men igjen, det er ikke farlig å drikke når datoen er utgått.

Surøl

Surøl som er kjelesyrnet (kettle sour) som Berliner Weisse og Gose taper seg med tiden. Jeg anbefaler derfor ikke å lagre disse for lenge. Er de tilsatt bær vil bærsmaken avta med tiden.

Er surølet derimot spontangjæret eller fatlagret, slik som Lambic-bryggeriene lager, så er lagring faktisk anbefalt. Dette er stiler som for eksempel Oude Geuze eller moderne amerikanske tolkninger av fatlagrede øl. Disse vil utvikle seg positivt med tiden. Oude Geuze kan lett lagres i 20 år!

Merk at Oude Kriek, som er en Oude Geuze tilsatt kirsebær, med tiden vil miste sin kirsebærsmak. Den vil etter hvert bare bli en Oude Geuze med rød farge.

Mørke glassflasker stablet horisontalt med bunnen ut, i tett formasjon i et lager eller kjeller.
Sure spontangjærede øl kan lagres i 20 år.

Sterke mørke øl

Imperial Stout eller Barley Wine egner seg også veldig godt til lagring. Med tiden vil de utvikle «vinøse noter». Det vil si at de vil bli mer komplekse med et bredt spekter av aroma og smak, gjerne etter at de er utgått på dato.

Det finnes også en rekke mørke belgiske øl med høy alkohol, gjerne i trappist-stil som utvikler seg positivt med lagring. Og ikke minst belgisk juleøl.

Og mens vi er inne på juleøl: de mer klassiske tradisjonelle juleølene fra både Norge og utland egner seg ofte godt til lagring i flere år. Jeg anbefaler å stoppe ved 10 års lagring. Etter 10 år er kullsyren ofte nesten borte, så ølet blir flatt og kjipt.

Forpakning og temperatur viktig

Forpakning og temperatur er viktig ved lagring av øl, spesielt når ølet er utgått på dato. En flaske vil alltid slippe inn litt oksygen, siden korken aldri blir 100% tett. Flaskeøl vil derfor oksideres med tiden og få smak av våt papp eller mot portvin. En boks holder oksygen ute.

Her kan du lese mer om betydningen av flaskefarge og forpakning.

Ølet bør også lagres i kjellertemperatur. Varm temperatur gjør at ølet utvikler seg raskere.

Flasker bør i tillegg alltid lagres stående. Legger du de ned vil du med tiden få bunnfall lags hele kanten. Dette blir gjerne liggende, så det blir vanskelig å helle ølet uten å få med bunnfall og grums.

Les mer fra Ølbloggen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Handlekurv
Skroll til toppen