Belgia er kjent for sitt mangfold av øl, og kanskje spesielt for sine unike surøl, klosterøl og krydrede øl. Med sin lange øltradisjon og innovative brygging har Belgia blitt et mekka for ølentusiaster verden over.
Ølinteresserte har i lang tid sett til Belgia, og mange nyere bryggerier henter fortsatt inspirasjon derfra. I 2016 ble belgisk ølkultur anerkjent og lagt til på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Det sier litt om hva øl har hatt å si for Belgia som nasjon, der øl er en naturlig del av dagliglivet. Selv har jeg kun vært i Belgia én gang, men jeg rakk innom fire bryggerier på denne turen og lengter etter å dra tilbake.
I Belgia er alt lov
Det interessante med Belgia er at landet på mange måter skiller seg fra andre ølnasjoner ved at det ikke finnes noen rød tråd her. Alt mulig brygges, med alle tenkelige ingredienser. I de fleste andre ølnasjoner er det tilgjengeligheten og kvaliteten på råvarene som bestemmer øltypen, mens Belgia i like stor grad er preget av bryggerens kreativitet og frie uttrykk.
Tyskland har gjennom tidene hatt strenge restriksjoner med sin berømte renhetslov («Reinheitsgebot»), som tillater bruk av kun vann, byggmalt, humle og gjær i ølproduksjonen. I Belgia har alt vært lov.
Et splittet land med enighet om øl
Belgia er et lite land med omkring 11.5 millioner innbyggere og et areal på 31.000 km2 (til sammenlikning er Norge på 385.000 km2). Men til tross for dette har de en rikere ølkultur enn de fleste andre nasjoner. Språklig er Belgia delt, med omtrent 60 % som snakker nederlandsk og rundt 40 % som snakker fransk. Samtidig er tysk også et offisielt språk i Belgia. De er et splittet land på mange måter, men de enes i det minste om øl (og landslagsfotball).
Av de eldste gjenlevende øltradisjonene har vi surølet Lambic. Dette brygges i området Pajottenland rett utenfor Brussel. Før i tiden, før de hadde kontroll på bakterier og gjær, er det naturlig å tro at alt øl smakte surere enn dagens øl. Lambic er nok det nærmeste vi kommer slike øl i dag. I Pajottenland brygges øl fortsatt etter gamle tradisjoner, med åpne gjæringskar, spontanfermentering og lagring på eikefat. Blant annet finner vi ølstilene Oude Geuze, Oude Kriek og Framboise her. Ikke prøv å fjerne spindelvevet i taket, for dette bidrar til å gi ølet den unike smaken.
En annen viktig øltradisjon i Belgia er bryggingen av Trappist-øl, som gjøres i kloster av munker eller under deres oppsyn. Dette foregår også i dag, selv om det dessverre blir færre og færre av disse munkene. De autentiske «Trappist»-ølene blir brygget i kloster av munker, eller under oppsyn av munker. Inntektene går til vedlikehold og drift av klosteret, og overskuddet går til veldedige formål. Her brygges ofte blant annet Blonde Ale, Dubbel og Tripel.
Ølhistorie overalt
Beveger vi oss vestover i Belgia, til Flandern, finner vi også unike fatlagrede surøl. Her får ulike mikroorganismer delta i fermenteringen for å gi spennende smaker. Videre har vi gårdsølet Saison, som ble konsumert av arbeidere på gårdene før i tiden.
Til sist vil jeg trekke frem ølstilene Witbier, et hveteøl tilsatt koriander og appelsinskall, og Belgian Strong Ale, som er lyse eller mørke øl med høy alkoholprosent, men som samtidig er svært lettdrikkelige.
Det kan skrives, og er allerede skrevet flere bøker med ølhistorie fra Belgia. Jeg kommer denne måneden til å dekke noen ytterst få temaer, følg med senere for mer.
Tilbakeping: Hva er Oude Geuze? | Ølbloggen
Tilbakeping: Dette er Trappistøl | Ølbloggen
Tilbakeping: Derfor brukes kandissukker i øl | Ølbloggen
Tilbakeping: Ølglassets betydning | Ølbloggen