Februar er her og med så mye surøl som gjøres tilgjengelig på Vinmonopolet, er det passende å ha Belgia som et gjennomgående tema på bloggen denne måneden. Belgia er kjent for sitt mangfold av øl, og er kanskje spesielt godt kjent for sine surøl.

Ølinteresserte har i alle år sett til Belgia og en rekke nyere bryggerier henter inspirasjon derfra. Faktisk ble belgisk ølkultur i 2016 lagt til i UNESCOs liste for kulturminner. Det sier litt om hva øl har hatt å si for Belgia som nasjon, der øl er en naturlig del av dagliglivet. Selv har jeg kun vært i Belgia én gang, men jeg rakk innom fire bryggerier på denne turen og lengter etter å dra tilbake.

I Belgia er alt lov

Det interessante med Belgia er at landet på mange måter skiller seg fra andre ølnasjoner ved at det ikke finnes noen rød tråd her. Alt mulig brygges, med alle tenkelige ingredienser. I de fleste andre områder i verden er det tilgjengelighet på råvarer og kvalitetene til disse som har gitt opphav for ølet som drikkes, mens det Belgia i like stor grad er bryggerens kreativitet.

I Tyskland har bryggere i alle år hatt restriksjoner med sin renhetslov («Reinheitsgebot»), som sier at øl kun kan brygges med vann, byggmalt, humle og gjær. I Belgia har alt vært lov.

Et splittet land med enighet om øl

Belgia er et lite land med omkring 11.5 millioner innbyggere og et areal på 31.000 km2 (til sammenlikning er Norge på 385.000 km2). Men til tross for dette har de en rikere ølkultur enn de fleste andre nasjoner. Språket er også delt, og omtrent 60 % snakker nederlandsk og rundt 40 % fransk. Samtidig er tysk også et offisielt språk i Belgia. De er et splittet land på mange måter, men de enes i det minste om øl (og landslagsfotball).

Av de eldste gjenlevende øltradisjonene har vi surølet Lambic. Dette brygges i området Pajottenland rett utenfor Brussel. Før i tiden, før de hadde kontroll på bakterier og gjær, er det naturlig å tro at alt øl smakte surere enn dagens øl. Lambic er nok det nærmeste vi kommer slike øl i dag. I Pajottenland brygges øl på gamlemåten, med åpne gjæringskar, spontanfermentering og lagring i eikefat. Blant annet finner vi ølstilene Oude Geuze, Oude Kriek og Framboise her. Ikke prøv å fjerne spindelvevet i taket, for dette bidrar til å gi ølet den unike smaken.

En annen gammel øltradisjon i Belgia er brygging i kloster av munker. Dette foregår også i dag, selv om det dessverre blir færre og færre av disse munkene. De autentiske «Trappist»-ølene blir brygget i kloster av munker, eller under oppsyn av munker. Inntektene går til vedlikehold og drift av klosteret, og overskuddet går til veldedige formål. Her brygges ofte blant annet Blonde Ale, Dubbel og Tripel.

Ølhistorie overalt

Beveger vi oss vestover i Belgia, til Flandern, finner vi også unike fatlagrede surøl. Her får ulike mikroorganismer delta i fermenteringen for å gi spennende smaker. Videre har vi gårdsølet Saison, som ble konsumert av arbeidere på gårdene før i tiden.

Til sist vil jeg dra frem ølstilene Witbier, som er hveteøl tilsatt koriander og appelsinskall, og Belgian Strong Ale som er lyse eller mørke øl med svært høy alkohol, men som også er svært lettdrikkelige.

Det kan skrives, og er allerede skrevet flere bøker med ølhistorie fra Belgia. Jeg kommer denne måneden til å dekke noen ytterst få temaer, følg med senere for mer.