India Pale Ale (IPA). Denne ølstilen er full av myter, romantiske forestillinger og misforståelser. I dag kan en IPA være så mangt. Ølverdenen er full av forvirrende uttrykk og forkortelser, og det finnes mange varianter av IPA. La oss avdekke hva som skiller dem!

IPA – India Pale Ale

IPA kommer opprinnelig fra England, men i dag er det stort sett de amerikanske variantene av IPA vi finner i hyllene. Disse har opphav fra den amerikanske vestkysten og ble først brygget på 1990-tallet. Hovedforskjellen mellom en Pale Ale og en IPA, og også mellom amerikanske og engelske varianter, kan du lese her.

En amerikansk IPA skal være bitter og smaken skal domineres av humle. Alkoholen skal ligge på 5.5 til 7.5 volumprosent. Bitterheten skal ligge på 40 til 70 International Bitterness Units (IBU). Her kan du lese hele beskrivelsen av ølstilen.

SIPA – Session India Pale Ale

En Session IPA, eller egentlig en «Session» hva-som-helst, er en betegnelse på at ølet har en lavere alkohol enn det som er vanlig. De er altså mer lettdrikkelige. Alkoholen har mye å si, både med tanke på fylde og ølets smak.

Det skal også nevnes at amerikanere, som ofte har øl med høyere alkohol definerer «session» som et sterkere øl enn briter, som er vant til øl med lavere alkohol. Her i Norge er en grei «regel» at IPA i dagligvarestyrke (opp til og med 4.7 volumprosent) er «Session».

En Session IPA skal ha en intens humlekarakter, men fylden skal være lav til medium. Alkoholen skal ligge på 3.7 til 5.0 volumprosent. Bitterheten skal ligge på 40 til 50 IBU.

DIPA – Double India Pale Ale

En Double, eller Imperial IPA er det motsatte av en Session IPA. Her er alkoholen høyere, ølet er brygget med mer malt og dette gir ofte mer intens smak.

Humlearomaene og -smaken skal være svært fremtredende og intens. Alkoholen skal ligge på 7.6 til 10.6 volumprosent og bitterheten skal være høy (65 til 100 IBU). Disse er svært fyldige og smaksrike.

TIPA – Triple India Pale Ale

Ingen av de to hovedorganene (BJCP og Brewers Association) som definerer ølstiler definerer Triple IPA, men noen bryggerier velger å bruke det uansett. Kort fortalt, så er det et øl som er sterkere enn en Double/Imperial IPA. Alkoholen overstiger derfor 10 volumprosent som gir et ekstremt intenst øl. På mange måter går disse inn i ølstilen Barley Wine, men de som kalles TIPA i dag er ofte lysere og med mindre smak av malt. Her er det humle som gjelder.

NEIPA – New England India Pale Ale

Den mer moderne NEIPA kan du lese mer om her. De er juicy og kremet med uklar farge. Lav bitterhet og intens humlearoma og -smak. NEIPA kan igjen deles inn i Session, «vanlig IPA», Double og Triple.

Avslutningsvis vil jeg nevne at disse understilene av IPA ikke på langt nær er alle som finnes, men de dekker det grunnleggende som er verdt å vite.

Husk å følge Ølbloggen på Facebook. Alle nye poster blir umiddelbart postet der, så slipper du å gå glipp av noe.