Har du noen gang stått i butikken med en IPA i hånden og prøvd å finne ut når den ble tappet? «Best før 01.12.20» som eneste informasjon sier ingenting. Ble den tappet 1. desember 2019? 2018? For fire måneder siden? Seks måneder? Ni måneder?
Bryggerienes holdbarhet varierer mye. Mer kravstore ølkunder ønsker ferskt øl, spesielt når de skal kjøpe humledominerte øl. Den intense humlearomen taper seg raskt, særlig om ølet står varmt i butikkhyllene. Men hvordan vite om du kjøper ferskt øl når du ikke aner når ølet ble tappet?
Ulik praksis
Lang holdbarhet gjør at ølet kan selges i lenger tid, før det må fjernes fra hyllene i butikkene. Dette stiller derfor mindre krav til rullering fra butikkenes side og gir mindre svinn. Ulempen er jo naturligvis at kundene risikerer å få et gammelt øl som har tapt seg veldig i smak, noe som kan gi bryggeriet negativ omtale. Jeg har sett IPA i hyllene med to års holdbarhet, og for meg er det helt uforståelig at noen risikerer å selge en så gammel IPA.
På den andre siden har vi bryggerier som setter fire måneders holdbarhet på ølet. Bryggeriene sikrer at ølet drikkes ferskt, men dette stiller ekstremt høye krav til grossister og butikker og øker mengden svinn. I Norge er det lov å selge varen selv om den er over «best før»-dato. Det er absolutt ikke farlig å drikke øl utgått på dato, men la oss være ærlige: Ingen kjøper produkter med ekstremt kort holdbarhet eller som er utgått på dato uten å få en veldig god pris. Samtidig som at rabatt på alkohol ikke er lov i Norge.
USA – håndverksølets opprinnelsesland
I Europa er det krav til en holdbarhetsdato så lenge ølet er under 10 % alkohol. Det vanligste er å sette en «best før» ett år etter tappedato.
I USA er det vanligere å sette en tappedato fremfor utløpsdato, selv om det også her varierer. Med en tappedato på ølet kan butikkansatte eller kunden selv bedømme om produktet er ferskt nok. Enkelte bryggerier krever at ølet skal fjernes fra hyllene om det er over seks måneder siden det ble tappet.
Enda mer interessant er det med de amerikanske bryggeriene som trykker juliansk dato på ølet, som eksempelet under.
SC indikerer her hvilket øl det er.
311 er batch nr.
13 er kalenderår. Så denne er tappet i 2013.
024 er dag på året. Denne ble altså tappet dag 24, som er 24. januar.
For meg virker det her som om de prøver å lure kundene ved å skjule tappedatoen.
Derfor har vi utløpsdato istedenfor tappedato
Som nevnt er det krav med en «best før» dato på øl i Norge. Dette er ikke det samme som «siste forbruksdag». «Siste forbruksdag» brukes der det kan være helsefarlig å konsumere et produkt etter utløpsdatoen. Det er ikke farlig å drikke øl som er utgått på dato. Mattilsynet skriver dette om holdbarhetsmerking:
«Holdbarhetsdatoen skal angi perioden hvor varen beholder sine spesifikke egenskaper, kvalitet og lignende ut fra oppgitte oppbevaringsforhold i uåpnet pakning.»
Mattilsynet
De mest humledrevne ølene vil endre egenskaper etter kort tid, så dette støtter faktisk oppunder å sette kort holdbarhet på ølet. På samme side fortsetter de:
«Matvarer merket «best før…» kan selges også etter datoutløp. Det er da butikken som har ansvar for at varen fremdeles har akseptabel kvalitet eller andre spesifikke egenskaper.»
Mattilsynet
De generelle rutinene til både dagligvarebutikker og Vinmonopolet er at varene fjernes fra hyllene når de er utgått på dato.
Dagens problematikk
Mange av de små og «trendy» ølbryggeriene er ELENDIGE på planlegging. Deres måte å jobbe på er følgende: «Heeey, jeg har disse fem ølvariantene klare om to uker, og de har bare fire måneders holdbarhet».
Samtidig krever Vinmonopolet at produkter som meldes opp i bestillingsutvalget skal være ferdig registrert nesten tre måneder før en lansering. Heldigvis har tilleggsutvalget (TU) kortere registreringsfrist.
La meg komme med et eksempel på et problem jeg står overfor nesten hver måned. Dette ølet skal lanseres i oktober:
- Jeg får informasjon om et nytt øl som skal brygges og rekker akkurat registreringsfristen til TU 20. august.
- Ølet produseres 25. august.
- Holdbarhet fire måneder. Best før 25. desember.
- Dette ølet lanseres 2. oktober.
- Siden Vinmonopolet krever to måneder holdbarhet igjen ved mottak blir disse ølboksene sperret «på grunn av dato» 25. oktober på grossistenes varelager.
- I dette eksempelet har vi hele 23 dager på å selge ølet, før det er ansett som «dårlig» og må destrueres. Butikkene kan selge produktene frem til utløpsdato.
- Om jeg derimot misser fristen, og får informasjonen 21. august blir situasjonen annerledes:
- Ølet lanseres 6. november
- Vi vet av informasjonen over at dette ølet sperres 25. oktober.
- Dette ølet er allerede ansett som «dårlig» og kan ikke lanseres.
Løsningen
Hva kan vi gjøre for å få lansert øl som har fire måneders holdbarhet? Når det er snakk om utenlandske bryggerier er det lite trolig at de vil sette en lenger holdbarhet kun for lille Norge. Enkelte går med på det, siden de forstår problematikken med registreringsfristene vi operer med.
Jeg tror løsningen er en ny generell merkeordning på øl som må gjelde flere land enn bare Norge, gjerne hele Europa. Når produsenten setter både holdbarhetsdato i tillegg til tappedato, kan kunden selv avgjøre om de synes produktet er ferskt nok. Slik det er i USA. Fjern krav om en «best før» på øl. Det er ikke noe «best før» på vin. Det er ikke farlig å drikke et øl som er to – tre år gammelt, men ja, det har nok endret karakter. La de som bryr seg mest om fersk humle få informasjonen de søker.
Det destrueres alt for mye øl i dag som fint kan drikkes, både hos bryggerier, grossister og i butikkene. Er ølet i dagligvarestyrke kan de selges hos blant annet Holdbart og Havaristen. Disse selger ølet selv etter utløpsdatoen. Dette reduserer matsvinn og er en bedre økonomisk løsning for bryggeriene og grossistene.
Les mer fra Ølbloggen her: